Forskjell på meg og mig
Mange er usikre på om de skal skrive meg eller mig. Svaret er enkelt: i moderne norsk bokmål heter det meg. Men mig dukker likevel opp – i gamle tekster, i dansk og i noen dialekter. Her er det du trenger å vite.
Hva er forskjellen?
Meg er den korrekte norske bokmålsformen av det personlige pronomenet i første person entall, objektsform. Det brukes når du snakker om deg selv som objekt i setningen – altså når du er den som noe skjer med eller for.
Mig er den danske skrivemåten av det samme ordet. Norsk og dansk har mange likhetstrekk, og historisk sett var mig også vanlig i norsk skrift. Men etter at norsk bokmål ble reformert på 1900-tallet, er meg den eneste godkjente formen.
| Form | Språk | Status |
|---|---|---|
| meg | Norsk bokmål | ✅ Korrekt |
| mig | Dansk | ❌ Ikke norsk bokmål |
Når bruker du meg?
Du bruker meg når du selv er objektet i setningen – altså ikke den som handler, men den som noe skjer med.
Eksempel 1 – objekt etter verb: Hun ringte meg i går. (Jeg er den som ble ringt, ikke den som ringer.)
Eksempel 2 – objekt etter preposisjon: Kan du gi boken til meg? Kom og sett deg ved siden av meg.
Eksempel 3 – refleksivt: Jeg kjøpte meg en ny jakke. Jeg satte meg ned og pustet rolig.
Merk: Når du er subjektet – altså den som utfører handlingen – bruker du jeg, ikke meg.
- ✅ Jeg gikk hjem.
- ❌ Meg gikk hjem.
Hvorfor ser jeg mig i gamle tekster?
Fram til tidlig 1900-tall var norsk skriftspråk sterkt påvirket av dansk, og mig var helt vanlig. I Ibsens skuespill og andre klassiske verk fra 1800-tallet vil du finne mig brukt konsekvent. Det er historisk korrekt for sin tid, men ikke noe du skal kopiere i dag.
Dansk bruker fortsatt mig, så hvis du leser danske aviser, bøker eller sosiale medier, vil du se det ofte. Det kan skape forvirring, men husk: dansk rettskriving gjelder ikke for norsk.
Du kan også støte på mig i nynorsk-inspirerte eller dialektnære tekster, men heller ikke der er det standard.
Oppsummering
- Skriv alltid meg på norsk bokmål.
- Mig tilhører dansk eller eldre norsk skrift.
- Meg brukes som objekt – etter verb og preposisjoner, og i refleksive setninger.
- Jeg brukes som subjekt.