Forskjell på sin, sitt, sine og hans, hennes

Sin, sitt og sine bruker du når eieren er den som handler i setningen – altså subjektet. Hans og hennes bruker du når eieren er en annen person enn den som handler. Blander du disse, kan setningen bety noe helt annet enn du hadde tenkt.

Grunnregelen: Er eieren den som handler?

Det enkleste spørsmålet du kan stille deg er: Er eieren den samme personen som gjør noe i setningen?

  • Ja → bruk sin/sitt/sine
  • Nei → bruk hans/hennes

Lena er subjektet og eier jakken: Lena hentet sin jakke fra gangen. (Lena handler. Jakken tilhører Lena. → sin ✓)

Per er subjektet, men jakken tilhører noen andre: Per tok hennes jakke ved en feil. (Per handler. Jakken tilhører en annen person, ikke Per. → hennes ✓)

En enkel huskeregel: Se hvem som er subjektet – den som «gjør» noe. Er det den samme personen som eier tingen? Da er det sin/sitt/sine.

Slik bøyes sin, sitt og sine

Sin, sitt og sine bøyes etter kjønnet og tallet på tingen som eies – ikke etter kjønnet på personen som eier. Det er et vanlig mistak å bøye etter eieren.

Hva eiesFormEksempel
Hankjønnsord (en-ord)sinsin telefon, sin bil, sin hund
Hunkjønnsord (ei-ord)sinsin bok, sin lue, sin søster
Intetkjønnsord (et-ord)sittsitt hus, sitt arbeid, sitt rom
Flertall (alle kjønn)sinesine venner, sine sko, sine bøker

sin – hankjønn eller hunkjønn entall: Jonas glemte sin telefon på bussen. (Jonas = subjekt, telefon = hankjønn → sin)

sitt – intetkjønn entall: Maria solgte sitt gamle hus i fjor. (Maria = subjekt, hus = intetkjønn → sitt)

sine – flertall: Tobias pakket sine bøker i sekken. (Tobias = subjekt, bøker = flertall → sine)

Når bruker du hans og hennes?

Bruk hans eller hennes når eieren er en annen person enn den som handler i setningen. Eieren er altså ikke subjektet.

I en tekstmelding: «Sofie tok hans jakke ved en feil – de hang rett ved siden av hverandre.» (Sofie handler. Jakken tilhører en mann som ikke er Sofie → hans)

Om noen utenfor handlingen: «Alle i klassen likte hennes presentasjon.» (Alle handler – liker. Presentasjonen tilhører en hun som ikke er subjektet → hennes)

I en e-post om en kollega: «Jeg sendte rapporten til sjefen. Hans kontor er alltid åpent for spørsmål.» (Jeg = subjekt i setning 1. I setning 2 er det «hans kontor» – sjefen er ikke subjektet → hans)

Den klassiske feilen med «hans»

En svært vanlig feil er å skrive hans når eieren faktisk er subjektet:

  • Erik vasket hans bil. (Virker som bilen tilhører en annen mann)
  • Erik vasket sin bil. (Bilen tilhører Erik selv)

Setter du hans når eieren er subjektet, endres meningen – plutselig handler Erik om en annens bil.

Tabelloversikt

PronomenEieren er…Eksempel
sin / sitt / sineSubjektet i setningenKari lånte sin sykkel til naboen.
hansEn mann som ikke er subjektetNaboen fikk låne hans sykkel.
hennesEn kvinne som ikke er subjektetDe brukte hennes hytte i vinter.
Huskeregel: Spør deg selv: «Er eieren den som handler i setningen?» Ja → sin/sitt/sine. Nei → hans/hennes. Bøy etter tingen, ikke etter eieren.

Hva med «deres»?

Når eieren er et subjekt i flertall, bruker du deres (ikke sine alene som pronomen):

  • De hentet sine.
  • De hentet sine bagger. (med substantiv)

Når du omtaler noen utenfra i flertall som eier noe, bruker du deres:

  • «Barna gikk til deres hjem» (barna er ikke subjekt i siste ledd – her kan begge høres riktig ut, men deres peker tydeligere ut)

Disse grensene er litt flytende, og sine er det tryggeste valget når eieren er subjektet og det handler om en konkret ting.

Vanlige feil

Feil 1: Hans/hennes om subjektet

  • Erik vasket hans bil etter helgen.
  • Erik vasket sin bil etter helgen.

Feil 2: Sin/sitt/sine om noen utenfor setningen

  • Jeg møtte Per. Sin kone er lege.
  • Jeg møtte Per. Hans kone er lege.

Feil 3: Feil bøying etter eieren

  • Kari mistet sitt nøkler.
  • Kari mistet sine nøkler. (nøkler = flertall → sine)

Feil 4: Feil bøying etter kjønn

  • Hun tok sitt jakke.
  • Hun tok sin jakke. (jakke = hunkjønn/hankjønn → sin)

Test deg selv

Spørsmål:

  1. «Mia ringte Tobias. ___ bil sto parkert i veien.» – Hvilken form passer: sin, hans, eller hennes?
  2. «Lars pakket ___ ryggsekk og dro.» – Hva er riktig her?
  3. «Alle i laget spilte godt. Treneren skrøt av ___ innsats.» – Hva skal det stå?

Svar:

  1. Hans – Mia er subjektet (hun ringte). Bilen tilhører Tobias, som ikke er subjektet i setning 2. Siden Tobias er en mann, bruker vi hans: «Hans bil sto parkert i veien.»
  2. Sin – Lars er subjektet (han pakket). Ryggsekken tilhører Lars – det vil si eieren og den handlende er samme person. «Lars pakket sin ryggsekk og dro.» Ryggsekk er et hankjønnsord (en ryggsekk), og da brukes sin.
  3. Deres – «Alle i laget» er subjektet. Innsatsen tilhører spillerne – subjektet. Siden subjektet er flertall («alle»), bruker vi sin bare om konkrete ting i setningen, men her er det mest naturlig å si «Treneren skrøt av innsatsen deres» eller «sin innsats» – begge fungerer i dagligtale, men «innsatsen deres» er tydeligere.