Hva er direkte og indirekte tale?
Direkte og indirekte tale handler om to ulike måter å gjengi hva noen har sagt eller tenkt. Valget påvirker både tegnsetting, ordstilling og hvilke pronomen du bruker.
Direkte tale – ordrett gjengivelse
Direkte tale gjengir eksakt det noen sa, med egne ord og setningsmelodi. Du bruker anførselstegn («» eller “”) rundt det som blir sagt, og setter inn et innskudd som forteller hvem som snakker.
Eksempler på direkte tale:
– «Jeg er ikke ferdig med leksene,» sa Mia.
– Tobias ropte: «Vi rekker ikke bussen!»
– «Kan du hjelpe meg?» spurte hun.
Legg merke til at komma, spørsmålstegn og utropstegn plasseres innenfor anførselstegnene. Etter avsluttende anførselstegn bruker du komma (ikke punktum) hvis setningen fortsetter.
Indirekte tale – referert gjengivelse
Indirekte tale gjengir innholdet i det noen sa, men ikke ordrett. Du bruker ikke anførselstegn, og må ofte endre pronomen og verbform.
De samme eksemplene som indirekte tale:
– Mia sa at hun ikke var ferdig med leksene.
– Tobias ropte at de ikke rakk bussen.
– Hun spurte om jeg kunne hjelpe henne.
Merk at «jeg» blir til «hun», «vi» blir til «de», og «kan» blir til «kunne». Konjunksjonene at og om brukes ofte for å innlede den refererte setningen.
Hva forandrer seg fra direkte til indirekte tale?
Her er en oversikt over de vanligste endringene:
| Direkte tale | Indirekte tale |
|---|---|
| «Jeg er trøtt.» | Han sa at han var trøtt. |
| «Vi drar nå.» | De sa at de dro da. |
| «Kan du komme?» | Hun spurte om jeg kunne komme. |
| «Kom hit!» | Han ba meg komme dit. |
Legg merke til disse mønstrene:
- Pronomen endres etter hvem som snakker og hvem som lytter
- Tidsadverb som nå kan bli da, i går kan bli dagen før
- Spørsmål innledes med om i indirekte tale (ja/nei-spørsmål) eller med spørreord (hvem, hva, hvor)
- Imperativ (påbud) erstattes gjerne med infinitiv: «Kom!» → Han ba meg komme.
Tegnsetting i direkte tale
Riktig tegnsetting er en vanlig utfordring. Her er de viktigste reglene:
Innskuddet kommer etter det som sies: – «Jeg vet ikke,» svarte hun stille.
Innskuddet kommer før det som sies: – Han sa rolig: «Det ordner seg nok.»
Innskuddet kommer midt i: – «Vent litt,» sa Per, «jeg er straks klar.»
Når innskuddet bryter en setning midt i, bruker du komma både etter første del og etter innskuddet. Stor bokstav brukes bare hvis den innbrøtte delen starter en ny setning.