Hva er en preposisjon?

En preposisjon er et lite ord som kobler sammen ord i en setning og viser forholdet mellom dem. Preposisjoner sier noe om sted, tid, retning eller andre forhold.

Vanlige preposisjoner på norsk er: i, på, til, fra, med, av, for, om, ved, under, over, mellom, etter, før.

Hva forteller preposisjoner oss?

Preposisjoner gir svar på spørsmål som hvor?, når?, hvordan? og hvem/hva gjelder det?

TypeSpørsmålEksempel
StedHvor?boken bordet
TidNår?møtet etter lunsj
RetningHvilken vei?til skolen
MåteHvordan?reise med tog

Sted: – Katten sover under bordet. – Vi møttes ved inngangen.

Tid: – Filmen starter om ti minutter. – Hun kom hjem før midnatt.

Retning: – Han syklet mot sentrum. – Pakken ble sendt fra Bergen til Oslo.

Preposisjoner styrer kasus

Etter en preposisjon skal pronomenet stå i objektsform (kasus). Dette gjelder særlig når du bruker pronomen.

FeilRiktig
mellom du og jegmellom deg og meg
med hunmed henne
til vitil oss

Dette er en vanlig feil i hverdagsspråket: folk sier gjerne mellom du og jeg, men riktig form er mellom deg og meg.

I, på eller til – hva velger du?

Tre av de vanskeligste preposisjonene er i, og til. Valget avhenger ofte av tradisjon og faste uttrykk, ikke logikk alene.

Sted der man er:

  • i brukes om lukkede rom og land: i rommet, i Norge
  • brukes om åpne steder og øyer: på torget, på Svalbard

Sted man beveger seg mot:

  • til brukes om reisemål: reise til Spania, gå til butikken

– Jeg bor i Oslo, men jobber Fornebu. – Vi dro til hytta og tilbrakte helgen i fjellet. – Møtet holdes rådhuset.

Faste uttrykk med preposisjoner

Mange verb og adjektiver hører fast sammen med bestemte preposisjoner. Disse må du lære utenat:

  • glad i (ikke glad for om personer)
  • interessert i
  • fornøyd med
  • redd for
  • avhengig av
  • spent

Å si glad for deg i stedet for glad i deg gir en helt annen betydning – eller virker rart.

Huskeregel: En preposisjon står alltid foran et substantiv eller pronomen. Kommer det et pronomen etter preposisjonen, skal det alltid stå i objektsform – aldri «meg og deg» uten preposisjon, alltid «mellom meg og deg» med én.