Hva er et subjekt?

Subjektet er den i setningen som gjør noe eller som setningen handler om. Kort sagt: subjektet er «den handlende». I «Marte sender en melding» er Marte subjektet – hun er den som sender. Uten subjektet vet vi ikke hvem eller hva verbet henger på.

Slik finner du subjektet

Den raskeste metoden er å stille spørsmålet «Hvem eller hva + verbet?» Svaret er subjektet.

  • Sofie skriver en e-post til sjefen. → Hvem skriver? → Sofie
  • Toget er forsinket med tjue minutter. → Hva er forsinket? → Toget
  • De tre kompisene møttes på kafé. → Hvem møttes? → De tre kompisene
  • Å sove lenge på lørdag er deilig. → Hva er deilig? → Å sove lenge på lørdag

Legg merke til det siste eksempelet: subjektet trenger ikke å være et enkelt ord. En hel infinitivsfrase kan fylle subjektplassen.

Hva kan være subjekt?

Mange tror subjektet alltid er et personnavn, men det kan ha mange former:

Type subjektEksempel
EgennavnJonas svarte ikke på meldingen.
SubstantivHunden bjeffa hele natta.
PronomenVi er på vei!
SubstantivfraseDen store hvite bilen blokkerte innkjørselen.
InfinitivsfraseÅ glemme bursdagen hennes var pinlig.
LeddsetningAt han ikke visste det, overrasket alle.

Pronomen som subjekt er svært vanlig i hverdagsspråket. I en tekstmelding som «Jeg kommer snart» er jeg subjektet – selv om det er kortfattet, fyller det subjektplassen.

Subjektets plass i setningen

I en normal norsk setning står subjektet rett foran det bøyde verbet. Men rekkefølgen kan variere:

SetningstypeEksempelSubjekt
NormalordstillingLars spiser lunsj nå.Lars
Inversjon (tidsadverb først)Nå spiser Lars lunsj.Lars
SpørsmålSpiser Lars lunsj?Lars
Leddsetning… at Lars spiser lunsjLars

Når noe annet enn subjektet starter setningen – for eksempel et tidsadverb som «nå» eller «i går» – bytter subjektet og verbet plass. Dette kalles inversjon. Subjektet er likevel det samme; bare plasseringen endrer seg.

Huskeregel: Still spørsmålet «Hvem eller hva + verbet?» – svaret du får, er subjektet i setningen. Det styrer verbet, uansett hvor det befinner seg.

Subjektet styrer verbet

En viktig funksjon subjektet har, er å styre verbets bøyning i tall. Entallssubjekt gir entallsverb, flertallssubjekt gir flertallsverb.

  • Barnet leker ute. (entall)
  • Barna leker ute. (flertall)
  • Han er trøtt. (entall)
  • De er trøtte. (flertall)

I norsk er ikke verbbøyningen etter person like komplisert som i mange andre språk – vi skiller bare mellom entall og flertall i noen tilfeller – men subjektet avgjør likevel formen.

Formelt subjekt med «det»

Noen ganger brukes det som et såkalt formelt subjekt. Det egentlige innholdet – det grammatiske subjektet – kommer lenger ut i setningen.

  • Det regner. → «Det» er formelt subjekt. Det viser ikke til noe konkret.
  • Det sitter noen i stolen min. → «Det» er formelt subjekt. Det egentlige subjektet er «noen».
  • Det er vanskelig å slutte med sukker. → «Det» peker fremover mot infinitivsfrasen «å slutte med sukker».

Dette konstruksjonstypen er vanlig i hverdagsnorsk og skaper ikke problem så lenge du er klar over at «det» her ikke refererer til en ting eller person – det fyller bare subjektplassen for at setningen skal høres naturlig ut.

Vanlige feil

Feil 1: Glemmer subjektet i sammensatte setninger

  • Jeg gikk til butikken og kjøpte melk og kom hjem igjen. (hvem kom hjem?)
  • Jeg gikk til butikken, kjøpte melk og kom hjem igjen.

Når du kjeder mange verb etter hverandre, er det lett å miste subjektet av syne. Sjekk at det er klart hvem eller hva som utfører alle handlingene.

Feil 2: Blander subjekt og objekt i pronomenbruk

  • Meg og kompisen min dro på konsert.
  • Kompisen min og jeg dro på konsert.

Subjektet bruker nominativform: jeg, han, hun, vi, de – ikke meg, ham, henne, oss, dem.

Feil 3: Utelater subjektet i skriftlig norsk

  • Synes det er vanskelig.
  • Jeg synes det er vanskelig.

Norsk krever (i motsetning til for eksempel spansk og italiensk) alltid et uttrykt subjekt i helsetninger.

Test deg selv

Spørsmål:

  1. Hva er subjektet i setningen «I dag leverte læreren karakterene»?
  2. Hva slags subjekt er det i setningen «Å komme for sent er uhøflig»?
  3. Hvilken feil er det i setningen «Meg og hun skal på kino»?

Svar:

  1. Læreren – selv om setningen starter med tidsadverbialet «i dag», er det læreren som leverer. Still spørsmålet: hvem leverte? → læreren. Verbet «leverte» og subjektet «læreren» har byttet plass på grunn av inversjon.
  2. Infinitivsfrase som subjekt – «Å komme for sent» er en hel infinitivsfrase som fyller subjektplassen. Subjektet trenger altså ikke å være et enkelt ord; det kan være en frase eller leddsetning.
  3. Feil pronomenform – «Meg» og «hun» er objektformer (akkusativ). Siden de er subjekt i setningen, skal det stå «Hun og jeg skal på kino». Test det: «Meg skal på kino» høres feil ut; «Jeg skal på kino» høres riktig ut.