Hva er et subjekt?
Subjektet er et av de viktigste leddene i en setning. Det forteller hvem eller hva som gjør noe, eller hvem/hva setningen handler om.
Hva gjør subjektet?
Subjektet er den som utfører handlingen som verbet beskriver. Det kan være en person, et dyr, en ting eller en idé. Subjektet styrer også bøyingen av verbet – de må stemme overens i tall (entall/flertall).
Hunden bjeffer. → Hunden er subjekt. Det er hunden som utfører handlingen (bjeffer).
Jentene spiller fotball. → Jentene er subjekt. Verbet «spiller» er i flertall fordi subjektet er i flertall.
Slik finner du subjektet
Den enkleste måten å finne subjektet på er å stille spørsmålet «Hvem eller hva + verbet?»
Marte leser en bok. → Hvem leser? → Marte → Subjekt: Marte
Bilen stod parkert i gaten. → Hva stod? → Bilen → Subjekt: Bilen
De tre vennene lo høyt. → Hvem lo? → De tre vennene → Subjekt: De tre vennene
Legg merke til at subjektet ikke alltid er bare ett ord – det kan være en hel nominalfrase, som «de tre vennene».
Subjektets plass i setningen
I norske helsetninger (vanlige setninger) står subjektet som regel rett før eller etter det finitte verbet (det bøyde verbet).
| Setningstype | Eksempel | Subjekt |
|---|---|---|
| Vanlig rekkefølge | Sofie spiser middag. | Sofie |
| Inversjon (adverbial først) | I dag spiser Sofie middag. | Sofie |
| Spørsmål | Spiser Sofie middag? | Sofie |
Ved inversjon – når et annet ledd kommer først i setningen – flyttes subjektet til etter verbet. Men det er fortsatt subjektet!
Subjekt kan være mer enn et navn
Subjektet trenger ikke å være et egennavn eller et substantiv. Det kan også være:
- Pronomen: Han sov hele dagen. / Vi dro tidlig.
- Substantivfrase: Den gamle mannen satt på benken.
- Infinitivsfrase: Å trene regelmessig er sunt.
- Leddsetning: At hun kom overrasket alle.
Det er vanlig å overse subjektet når det er et pronomen, men det er like fullt et subjekt.
Formelt subjekt
Noen ganger bruker vi ordet det som et formelt (eller foreløpig) subjekt, selv om det egentlige innholdet kommer senere i setningen.
Det regner. → Det er formelt subjekt. Det viser ikke til noen konkret ting.
Det bor mange folk i Oslo. → Det er formelt subjekt. Det egentlige subjektet er «mange folk».