Hva er forskjellen på svake og sterke verb?

Svake verb danner fortid ved å legge til en endelse (-et, -te eller -de), mens sterke verb danner fortid ved å bytte vokal inne i selve ordet. «Å ringe» er svakt – det blir ringte. «Å synge» er sterkt – det blir sang. Å kjenne igjen de to gruppene gjør det lettere å bøye verb riktig.

Svake verb – bøyes med endelse

Svake verb er den klart største gruppen i norsk. Disse verbene er forutsigbare: du legger til en endelse på verbstammen, og du er i mål. Det finnes tre undergrupper avhengig av hvilken endelse de tar:

UndergruppeInfinitivPreteritumPerfektum
-etå kastekastethar kastet
-etå syklesyklethar syklet
-teå kjøpekjøptehar kjøpt
-teå leselestehar lest
-deå levelevdehar levd
-deå prøveprøvdehar prøvd

Svake verb i hverdagssetninger:

  • Jeg kastet søpla før jeg dro på jobb.
  • Hun kjøpte ny jakke i helgen.
  • De prøvde å bestille bord, men det var fullt.
  • Han leste hele boka på én helg.

Når du støter på et verb du ikke kjenner, er sjansen stor for at det er svakt. Nye ord som tas inn i språket (f.eks. å google, å streame, å texte) bøyes alltid som svake verb: googlet, streamet, tekstet.

Sterke verb – skifter vokal

Sterke verb danner preteritum ved å bytte vokal inne i selve ordet – det kalles avlyd. De får ingen ekstra endelse i preteritum. Dette er verb du må lære utenat.

InfinitivPreteritumPerfektumVokalskifte
å skriveskrevhar skreveti → e
å syngesanghar sungety → a / u
å finnefanthar funneti → a / u
å drikkedrakkhar drukketi → a / u
å bliblehar blitti → e / i
å hjelpehjalphar hjulpete → a / u
å bitebethar bitti → e / i
å bærebarhar båretæ → a / å

Sterke verb i hverdagssetninger:

  • Han skrev en lang e-post til sjefen.
  • Barna sang julesanger hele kvelden.
  • Jeg fant ikke nøklene mine noe sted.
  • De drakk kaffe og pratet i timevis.
Huskeregel: Svake verb får en ekstra endelse i fortid (-et, -te, -de). Sterke verb bytter vokal inne i ordet – ingen ekstra endelse. Kan du legge noe til? Svakt. Må du bytte vokal? Sterkt.

Slik kjenner du igjen de to typene

Lurer du på om et verb er svakt eller sterkt? Prøv å sette det i preteritum:

  • å hoppehoppet (endelse -et) → svakt
  • å ringeringte (endelse -te) → svakt
  • å bitebet (vokalskifte, ingen endelse) → sterkt
  • å blible (vokalskifte) → sterkt
  • å streamestreamet (endelse -et) → svakt (nytt lånord)

Et godt tips: De aller vanligste, hverdagslige verbene er gjerne sterke. Jo mer dagligdags et verb er, jo større sjanse er det for at det er sterkt og uregelmessig.

Sammenligning side om side

Svakt verbSterkt verb
Infinitivå kasteå finne
Preteritumkastetfant
Perfektumhar kastethar funnet
Prinsipp+ endelsevokalskifte
Antallmangefærre, men svært vanlige

Vanlige feil

Feil 1: Legger til endelse på sterke verb

  • Han drikket mye vann etter treningen.

  • Han drakk mye vann etter treningen.

  • De hjelpet meg med flyttingen.

  • De hjalp meg med flyttingen.

Feil 2: Bruker vokalskifte på svake verb

  • Hun kjøpt en ny bil. (prøver å gjøre et svakt verb sterkt)
  • Hun kjøpte en ny bil.

Feil 3: Blander preteritum og perfektum partisipp

  • Jeg har sang i kor i mange år.
  • Jeg har sunget i kor i mange år.

Preteritum (sang) og perfektum partisipp (sunget) er ikke det samme. Etter «har» eller «hadde» bruker du alltid partisippen.

Test deg selv

Spørsmål:

  1. Er «å google» et svakt eller sterkt verb? Hva er preteritum?
  2. Hva er feil i setningen: «Vi hjelpet henne med oppgaven»?
  3. Sett «å skrive» i alle tre former: infinitiv, preteritum, perfektum partisipp, og si om det er svakt eller sterkt.

Svar:

  1. Svakt – googlet. Alle nye lånord og nylagede verb i norsk bøyes automatisk som svake verb. Siden «å google» er et lånord, legger vi til endelsen -et og får googlet. Det er aldri aktuelt å bytte vokal i slike ord.
  2. «Hjelpet» er feil – det skal være «hjalp». «Å hjelpe» er et sterkt verb som bytter vokal i preteritum: hjalp. Mange prøver å bøye det som et svakt verb og lager hjelpte eller hjelpet, men begge deler er feil.
  3. Infinitiv: å skrive / Preteritum: skrev / Perfektum partisipp: har skrevet – sterkt verb. «Å skrive» bytter vokal fra i til e i preteritum (skrev). Det får ingen ekstra endelse i preteritum. Partisippen er skrevet. Dette er et klassisk eksempel på et sterkt verb.