Hva er imperativ?

Imperativ er verbformen vi bruker når vi vil be noen om å gjøre noe, gi en ordre, et råd eller en oppfordring. Det er en av de viktigste verbformene i norsk, og du bruker den daglig uten å tenke over det.

Slik dannes imperativ

Imperativ dannes enkelt: du tar infinitiven av verbet og fjerner den siste -e (hvis den finnes). Det som er igjen, er imperativsformen.

InfinitivImperativ
å lukkelukk!
å løpeløp!
å spisespis!
å kommekom!
å gågå!
å sisi!

Merk at verb som allerede slutter på en konsonant i infinitiv (som å gå og å si), beholder denne formen uendret.

Når bruker du imperativ?

Imperativ brukes i flere situasjoner:

Ordrer og forbud Når du vil at noen skal gjøre – eller ikke gjøre – noe.

Slutt å bråke!Ikke rør det der!Stå opp nå!

Råd og oppfordringer Imperativ er ikke alltid strengt. Det brukes også til å gi vennlige råd.

Prøv den nye restauranten på hjørnet – den er kjempegod!Ta med paraply i dag, det ser ut til å bli regn.Husk å drikke nok vann.

Oppskrifter, bruksanvisninger og skilt Skriftlig imperativ er svært vanlig i instruksjoner.

Forvarm ovnen til 200 grader.Bland mel og sukker i en bolle.Trykk på knappen for å starte.Hold til høyre.

Negativ imperativ

Når du vil forby noe, setter du ikke foran imperativsformen:

  • Ikke løp i gangene!
  • Ikke glem bursdagen min.
  • Ikke snakk mens læreren snakker.

Du kan også bruke aldri for å forsterke forbudet:

  • Aldri gi opp!

Høflig imperativ

Imperativ kan høres direkte eller brysk ut. For å myke opp tonen bruker vi gjerne ord som vær så snill, gjerne eller bare:

  • Vær så snill, sett deg ned.
  • Bare ring hvis du trenger hjelp.
  • Sitt gjerne ned mens du venter.

Du kan også snu setningsrekkefølgen for å gjøre det mer høflig:

  • Ring meg gjerne i morgen. (mer høflig)
  • Ring meg! (mer direkte)

Imperativ med subjekt

Normalt utelates subjektet i imperativsetninger – vi sier Kom hit!, ikke Du kom hit!. Men i noen sammenhenger kan man legge til subjektet for å understreke hvem ordren gjelder:

  • Du, kom hit!
  • Dere, lytt nå!

Dette gir ekstra trykk og brukes gjerne når man vil fange oppmerksomheten til én bestemt person.

Huskeregel: Imperativ = infinitiv minus -e. Vil du be noen gjøre noe, dropp -e og gi beskjed direkte: å hoppe → hopp! å vente → vent!