Hva er imperativ?
Imperativ er verbformen du bruker når du ber noen gjøre noe: «Ring meg!», «Ikke glem melken!», «Ta det med ro.» Det er den korteste og mest direkte verbformen i norsk, og du bruker den daglig – i tekstmeldinger, oppskrifter, skilt og samtaler.
Slik dannes imperativ
Regelen er enkel: ta infinitiven og fjern den siste -e. Det som er igjen, er imperativsformen.
| Infinitiv | Imperativ |
|---|---|
| å lukke | lukk! |
| å løpe | løp! |
| å spise | spis! |
| å komme | kom! |
| å hente | hent! |
| å vente | vent! |
| å skrive | skriv! |
| å kjøpe | kjøp! |
Verb som allerede slutter på en konsonant i infinitiv, beholder den samme formen:
| Infinitiv | Imperativ |
|---|---|
| å gå | gå! |
| å si | si! |
| å bo | bo! |
| å tro | tro! |
| å ha | ha! |
Når bruker du imperativ?
Imperativ dukker opp i mange situasjoner du møter hver dag.
Ordrer og forbud:
- «Slutt å bråke nå!» (til barna hjemme)
- «Ikke rør den!»
- «Stå opp – vi er sene!»
- «Legg fra deg telefonen.»
Vennlige råd og oppfordringer:
- «Prøv kebabstedet på hjørnet – det er kjempegod!»
- «Ta med paraply i dag, det ser ut til å bli regn.»
- «Husk å drikke nok vann.»
- «Se den nye serien på Netflix, du kommer til å elske den.»
Oppskrifter og bruksanvisninger:
- Forvarm ovnen til 200 grader.
- Bland mel, sukker og smør i en bolle.
- Trykk på den grønne knappen for å starte.
- Rør jevnlig til sausen tykner.
Skilt og offentlige oppfordringer:
- Hold til høyre.
- Vask hendene.
- Betal her.
- Ikke forstyrr.
- Bruk bilbelte.
Negativ imperativ
Vil du forby noe, setter du ikke foran imperativsformen:
- «Ikke løp i gangene!»
- «Ikke glem bursdagen min.»
- «Ikke snakk med munnen full.»
- «Ikke send den mailen uten å lese gjennom!»
Du kan bruke aldri i stedet for «ikke» for å forsterke:
- «Aldri gi opp!»
- «Aldri lyv om noe slikt.»
Høflig imperativ – myke opp tonen
Imperativ kan høres direkte eller brysk ut. Her er noen måter å gjøre tonen mildere på:
| Direkte | Mykere variant |
|---|---|
| «Ring meg!» | «Ring meg gjerne.» / «Bare ring meg.» |
| «Sett deg ned.» | «Vær så snill, sett deg ned.» |
| «Vent.» | «Kan du vente litt?» |
| «Kom hit.» | «Kan du komme hit et øyeblikk?» |
| «Send rapporten.» | «Send gjerne rapporten når du er klar.» |
I en tekstmelding til en kollega:
- Direkte: «Send filen nå.»
- Høflig: «Send gjerne filen når du har tid.» / «Kan du sende filen?»
I en e-post:
- Direkte: «Les gjennom dokumentet.»
- Høflig: «Vær så snill å lese gjennom dokumentet.» / «Kan du ta en titt på dokumentet?»
Imperativ med og uten subjekt
Normalt utelates subjektet i imperativsetninger. Vi sier «Kom hit!», ikke «Du kom hit!». Men du kan legge til subjektet for å tydeliggjøre hvem ordren gjelder – særlig i en gruppe:
- «Du, kom hit!» (til én bestemt person)
- «Dere, lytt nå!» (til en hel klasse)
- «Alle, vær stille!» (til en forsamling)
Vanlige feil
Feil 1: Bruke infinitiv i stedet for imperativ
- ❌ Å vente her. (dette er ikke en ordre, bare en ubøyd verbform)
- ✅ Vent her.
Feil 2: Legge til -e på imperativformen
- ❌ Lukke vinduet!
- ✅ Lukk vinduet!
Feil 3: Plassere «ikke» på feil sted
- ❌ Løp ikke i gangene! (grammatisk mulig, men klossete)
- ✅ Ikke løp i gangene! (mest naturlig norsk)
Feil 4: Forsøke å lage imperativ av modale hjelpeverb
- ❌ Kan nå! / Vil nå! (modale hjelpeverb har ikke imperativ)
- ✅ Omformuler: «Prøv å forstå.» / «Vær så snill å komme.»
Test deg selv
Spørsmål:
- Hva er imperativ av «å skrive»?
- Gjør denne setningen til en høfligere imperativ: «Send meg filen.»
- Hva er galt med denne setningen: «Å komme her klokka tre!»
Svar:
- Skriv! – Du tar infinitivsstammen «skriv» og fjerner -e. Enkelt og rett frem. «Skriv en kommentar!» / «Skriv til meg!»
- «Send meg gjerne filen når du har tid» eller «Kan du sende meg filen?» – Du kan myke opp med ord som «gjerne» og «bare», eller omforme til et spørsmål. Begge variantene er høflige og naturlige.
- Det er ikke en imperativ – «Å komme her klokka tre» er en infinitivsfrase, ikke en ordre. Infinitiv med «å» er ikke det samme som imperativ. Riktig imperativ er: «Kom hit klokka tre!» eller «Møt opp klokka tre.»