Hva er nominativ og akkusativ i norsk?
Norsk har ikke kasus på substantiv slik som tysk eller latin, men vi har det på pronomen. Det betyr at pronomenet skifter form avhengig av om det er subjekt eller objekt i setningen. Dette kalles nominativ og akkusativ.
Hva er nominativ?
Nominativ er formen pronomenet har når det er subjekt – altså den som utfører handlingen i setningen.
| Nominativ (subjekt) |
|---|
| jeg, du, han, hun, vi, dere, de |
Hun spiser middag. Vi dro til butikken. Han ringte meg i går.
Her er hun, vi og han subjekter – de gjør noe. Derfor bruker vi nominativ.
Hva er akkusativ?
Akkusativ er formen pronomenet har når det er objekt – altså den som mottar handlingen.
| Nominativ (subjekt) | Akkusativ (objekt) |
|---|---|
| jeg | meg |
| du | deg |
| han | ham / han* |
| hun | henne |
| vi | oss |
| dere | dere |
| de | dem |
*“han” som objekt er uformelt, men svært vanlig i talespråk.
Læreren roste henne. Kan du hjelpe meg? Vi ventet på dem i en time.
Her er henne, meg og dem objekter – de mottar handlingen. Derfor bruker vi akkusativ.
Den vanligste feilen: “meg” eller “jeg”?
Den typiske feilen oppstår i sammensatte subjekter og objekter, for eksempel når man setter to pronomen eller et navn og et pronomen sammen.
Feil: Han og meg dro på kino. Riktig: Han og jeg dro på kino.
Feil: De inviterte både hun og jeg. Riktig: De inviterte både henne og meg.
En enkel måte å sjekke på: Ta bort den andre personen og se om setningen høres riktig ut.
“De inviterte … jeg.” → Høres feil ut. ✗ “De inviterte … meg.” → Høres riktig ut. ✓
Derfor: De inviterte både henne og meg.
Etter preposisjoner
Etter preposisjoner (ord som til, med, for, på, uten) bruker man alltid akkusativ.
- til meg – ikke
til jeg - med henne – ikke
med hun - uten dem – ikke
uten de
Dette gjelder selv om pronomenet ikke er et direkte objekt i klassisk forstand. Preposisjonen krever akkusativ.