Hva er uregelmessige verb på norsk?

Norske verb deles inn i to grupper: regelmessige og uregelmessige. De regelmessige verbene følger faste mønstre i bøyningen, mens de uregelmessige verbene har sine egne former – særlig i preteritum (fortid) og perfektum partisipp.

Hva skiller uregelmessige verb fra regelmessige?

Regelmessige verb danner preteritum ved å legge til -et, -te eller -de på stammen:

  • å jobbejobbet
  • å kjørekjørte

Uregelmessige verb bytter derimot ofte vokal inne i ordet, og endelsene følger ikke et fast mønster. Disse verbene kalles også sterke verb.

Eksempel på vokalskifte:

  • å skriveskrevhar skrevet
  • å finnefanthar funnet
  • å drikkedrakkhar drukket

De vanligste uregelmessige verbene

Her er en oversikt over verb du møter i hverdagslig norsk:

InfinitivPreteritumPerfektum partisipp
å værevarhar vært
å hahaddehar hatt
å gågikkhar gått
å kommekomhar kommet
å tatokhar tatt
å giga / gavhar gitt
å sehar sett
å sisahar sagt
å bliblehar blitt
å vitevisstehar visst

Disse verbene er svært vanlige i muntlig og skriftlig norsk, og det lønner seg å pugge dem.

Slik bruker du uregelmessige verb i setninger

Preteritum – noe som skjedde tidligere:

  • Hun tok bussen til skolen i går.
  • Vi en god film i helgen.
  • Han ble overrasket over nyheten.

Perfektum – noe som har skjedd, med relevans for nå:

  • Jeg har gått hele veien hit.
  • De har gitt oss beskjed.
  • Hun har vært syk i en uke.

Vanlige feil å unngå

Mange blander de uregelmessige verbene med de regelmessige og lager feil former. Her er typiske feilbøyninger:

Feil formRiktig form
han gådehan gikk
hun setehun så
de bletede ble
jeg taktejeg tok

En annen vanlig feil er å blande preteritum og perfektum partisipp:

  • Jeg har gikk dit.
  • Jeg har gått dit.

Riktig bruk av preteritum vs. perfektum partisipp:

  • I går kom han sent hjem. (preteritum)
  • Han har kommet sent hjem mange ganger. (perfektum)
Huskeregel: Uregelmessige verb bytter ofte vokal i preteritum – lær dem utenat tre og tre: infinitiv, preteritum, perfektum partisipp. For eksempel: *skrive – skrev – skrevet*, *ta – tok – tatt*, *se – så – sett*.