Hva er uregelmessige verb på norsk?

Uregelmessige verb er verb som ikke danner fortid ved å legge til en endelse, men ved å bytte vokal inne i ordet. Der et regelmessig verb som «å jobbe» ganske enkelt blir jobbet, blir «å skrive» til skrev og «å drikke» til drakk. Disse verbene må du lære utenat – men de vanligste bruker du allerede daglig.

Hva gjør dem uregelmessige?

Regelmessige verb danner preteritum (fortid) ved å legge til en endelse på verbstammen:

  • å kastekastet
  • å kjøpekjøpte
  • å levelevde

Uregelmessige verb bytter derimot vokal inne i selve ordet – og noen ganger endres hele stammen. Det finnes ingen enkel regel å følge; du må kjenne formene.

Vokalskifte i uregelmessige verb:

  • å skriveskrevhar skrevet (i → e)
  • å drikkedrakkhar drukket (i → a → u)
  • å finnefanthar funnet (i → a → u)
  • å syngesanghar sunget (y → a → u)

De viktigste uregelmessige verbene

Her er verbene du absolutt trenger å kunne – de brukes i nesten alle norske tekster og samtaler:

InfinitivPreteritumPerfektum partisipp
å værevarhar vært
å hahaddehar hatt
å bliblehar blitt
å gågikkhar gått
å kommekomhar kommet
å tatokhar tatt
å giga / gavhar gitt
å sehar sett
å sisahar sagt
å vitevisstehar visst
å skriveskrevhar skrevet
å drikkedrakkhar drukket
å finnefanthar funnet
å hjelpehjalphar hjulpet
å sovesovhar sovet
å ståsto / stodhar stått
å liggehar ligget
å sittesatthar sittet
å leselestehar lest
Huskeregel: Lær uregelmessige verb i grupper på tre: infinitiv – preteritum – perfektum partisipp. For eksempel: *ta – tok – tatt*, *se – så – sett*, *drikke – drakk – drukket*. Tre og tre er lettere å huske enn å pugge en lang liste.

Slik bruker du dem i setninger

Det er to tidspunkt som er viktigst å holde styr på: preteritum og perfektum.

Preteritum bruker du for å fortelle om noe som skjedde på et bestemt tidspunkt i fortiden:

  • Hun tok bussen til jobb i går.
  • Vi en film på Netflix i helgen.
  • Han ble overrasket da han fikk jobben.
  • De gikk hjem etter middagen.

Perfektum (har + partisipp) bruker du for å fortelle om noe som har skjedd og har relevans for nå:

  • Jeg har gått hele veien hit – jeg er sliten!
  • Hun har ikke sovet godt på ei uke.
  • De har gitt oss nøklene til leiligheten.
  • Har du sett mobilen min?

Vanlige feil

Feil 1: Bruker regelmessig endelse på uregelmessige verb

  • Han gåde til skolen.

  • Han gikk til skolen.

  • De sete på TV hele kvelden.

  • De så på TV hele kvelden.

Feil 2: Blander preteritum og perfektum partisipp

  • Jeg har gikk dit mange ganger.

  • Jeg har gått dit mange ganger.

  • De har sa ingenting om det.

  • De har sagt ingenting om det.

Preteritum brukes alene (gikk), perfektum partisipp brukes alltid sammen med «har» eller «hadde» (har gått). Disse to formene er ikke utbyttbare.

Feil 3: Lager feil partisippform

  • Har du ta billett?

  • Har du tatt billett?

  • Vi har skrivet det.

  • Vi har skrevet det.

Test deg selv

Spørsmål:

  1. Sett verbet i riktig form: «I går ___ (å gi) hun meg en gave.»
  2. Hva er feil i setningen: «Vi har gikk dit før»?
  3. Bøy verbet «å hjelpe» i alle tre former: infinitiv, preteritum og perfektum partisipp.

Svar:

  1. «I går ga hun meg en gave.» – «Å gi» er uregelmessig. Preteritum er ga (eller gav – begge er tillatt). Siden vi snakker om noe som skjedde i går (et bestemt tidspunkt), bruker vi preteritum.
  2. «Gikk» skal være «gått» – etter «har» bruker vi perfektum partisipp, ikke preteritum. Riktig setning er «Vi har gått dit før». «Gikk» er preteritum og brukes alene uten «har»: «Vi gikk dit før» (preteritum) eller «Vi har gått dit før» (perfektum).
  3. Infinitiv: å hjelpe / Preteritum: hjalp / Perfektum partisipp: har hjulpet – «å hjelpe» er et uregelmessig verb med dobbelt vokalskifte. Mange prøver å si «hjelpte» eller «hjelpa», men begge deler er feil. Den eneste riktige preteritumformen er hjalp.