Når bruker du stor bokstav på norsk?

Stor bokstav brukes i to hovedsituasjoner: ved starten av en setning og foran egennavn – altså navn på bestemte personer, steder, land og organisasjoner. Alt annet skrives med liten bokstav, og det er her de fleste gjør feil.

Setningsstart – alltid stor bokstav

Den grunnleggende regelen er at første ord i en setning alltid begynner med stor bokstav. Det gjelder etter punktum, utropstegn og spørsmålstegn.

  • Jeg glemte mobilen hjemme. Det var veldig irriterende.
  • Har du spist frokost? Jeg tok bare en kopp kaffe.
  • Pass på! Det er glatt på fortauet.

Det samme gjelder for lister og punkter der hvert punkt regnes som en ny setning – da starter hvert punkt med stor bokstav.

Egennavn – alltid stor bokstav

Egennavn er navn på noe bestemt og unikt: en spesifikk person, et bestemt sted, et land, en organisasjon. Disse skrives alltid med stor forbokstav.

Type egennavnEksempler
PersonnavnMaria, Jonas, Olsen, Kari Nordmann
Bynavn og stedsnavnOslo, Bergen, Majorstua, Hardangerfjorden
Land og verdensdelerNorge, Sverige, Afrika, Europa
Institusjoner og organisasjonerStortinget, Røde Kors, NAV, NRK
Merkenavn og produkteriPhone, Toyota, Spotify, Rema 1000
Historiske hendelser og perioderFørste verdenskrig, Svartedauden, Vikingtiden

I praksis:

  • Vi reiste til Tromsø og så nordlyset.
  • NRK sender nyhetene klokka ni.
  • Hun jobber i Statens vegvesen.
  • Røde Kors hjelper folk over hele verden.
  • De kjøpte ny Toyota i fjor.

Det som ikke får stor bokstav

Mange ord kan ligne egennavn, men er det ikke. Disse skrives alltid med liten bokstav på norsk – selv om engelsk gjør det annerledes: ukedager, måneder, årstider, språk, nasjonaliteter, fag og himmelretninger.

  • Vi reiser på fredag i juli. ✅ (ikke Fredag eller Juli)
  • Hun snakker norsk og engelsk. ✅ (ikke Norsk eller Engelsk)
  • Han er god i matematikk. ✅ (ikke Matematikk)

Lurer du spesifikt på måneder, ukedager og andre ord som norsk skriver med liten der engelsk bruker stor? Se artikkelen Når bruker du stor forbokstav? for en fullstendig oversikt.

Huskeregel: Tenker du på engelsk og er i tvil? Sjekk om norsk skriver det med liten bokstav. Ukedager, måneder, fag og språk er de vanligste fellene.

Forkortelser og akronymer

Forkortelser som uttales bokstav for bokstav, skrives med store bokstaver:

TypeEksempler
Offentlige etaterNAV, NRK, UDI, FHI, SSB
OrganisasjonerFN, EU, NATO, WHO
Firmaer og merkerNHO, LO, DNB, SAS

Forkortelser som har blitt vanlige ord (og uttales som ord), skrives med liten bokstav: laser, radar, aids.

Titler og overskrifter

I norsk skrives bare det første ordet i en tittel med stor bokstav – resten skrives med liten bokstav (med mindre det er egennavn). Dette er stikk motsatt av engelsk, der mange ord i en tittel er store.

Riktig (norsk)Feil (engelsk-inspirert)
Sofies verdenSofies Verden
Hjertet på veggeneHjertet På Veggene
Nasjonal digital læringsarenaNasjonal Digital Læringsarena
Tidenes morgenTidenes Morgen

Egennavn i titler beholder likevel stor bokstav:

  • Harry Potter og de vises steinHarry Potter er et egennavn, de vises stein er ikke det.

Direkte sitater

Starter et sitat med en hel setning, brukes stor bokstav:

Han sa: «Vi møtes klokka åtte.»

Er sitatet bare en del av setningen din, brukes liten bokstav:

Han sa at vi skulle møtes «klokka åtte».

Vanlige feil – og hva du bør gjøre i stedet

Feil 1: Stor bokstav på ukedager og måneder (påvirkning fra engelsk)

  • Vi reiser på Fredag i Juli.
  • Vi reiser på fredag i juli.

Feil 2: Stor bokstav på skolefag

  • Jeg er god i Norsk og Matematikk.
  • Jeg er god i norsk og matematikk.

Feil 3: Liten bokstav på merkenavn og organisasjoner

  • Jeg bruker spotify og betaler med vipps.
  • Jeg bruker Spotify og betaler med Vipps.

Feil 4: Engelskpreget tittelskriving

  • Hun leste boken «Veien Til Frihet».
  • Hun leste boken «Veien til frihet».

Feil 5: Stor bokstav på himmelretninger

  • De bor i Nord-Norge, på Østsiden av fjorden.
  • De bor i Nord-Norge, på østsiden av fjorden. (Nord-Norge er et stednavn → stor; østsiden er en retning → liten)

Et triks for himmelretninger: Hvis du kan bytte ut ordet med «den nordlige delen av», er det en retning og skal ha liten bokstav. Østsiden av fjorden = den østlige siden → liten. Men Nord-Norge er et eget stednavn → stor.

Test deg selv

Les setningene og finn ut om det er brukt stor eller liten bokstav riktig – svarene finner du under.

Spørsmål:

  1. vi skal på konsert på torsdag i desember.
  2. Hun studerer Medisin ved universitetet i oslo.
  3. Det er kaldt om Vinteren i Nord-Europa.

Svar:

  1. Feil. Setningen begynner med liten v – det skal være Vi. Ellers er torsdag og desember riktig med liten bokstav.

    • Vi skal på konsert på torsdag i desember.
  2. To feil. Medisin skal ha liten bokstav (det er et fag, ikke et egennavn). Oslo skal ha stor bokstav (det er et stedsnavn). Universitetet er ikke et egennavn her og skrives med liten bokstav.

    • Hun studerer medisin ved Universitetet i Oslo. (Merk: «Universitetet i Oslo» er organisasjonsnavnet → stor U)
  3. En feil. Vinteren skal ha liten bokstav – årstider er ikke egennavn på norsk. Nord-Europa er et stednavn og skrives riktig med stor bokstav.

    • Det er kaldt om vinteren i Nord-Europa.