Slik bruker du hermetegn på norsk
Hermetegn brukes i tre situasjoner: rundt direkte sitater, rundt ord brukt ironisk eller i overført betydning, og rundt titler. De anbefalte hermetegnene på norsk er «disse» – kalt gåseøyne eller guillemets – men doble anførselstegn “slik” er også godkjent i digitale tekster.
De tre bruksområdene
1. Direkte sitat
Når du gjengir nøyaktig hva noen har sagt eller skrevet, setter du hermetegn rundt ordene deres.
- Læreren sa: «Du har gjort en veldig god jobb.»
- Statsministeren uttalte: «Vi tar denne situasjonen på alvor.»
- Naboen spurte: «Kan du passe katten min i helgen?»
- I rapporten sto det: «Resultatene er ikke tilfredsstillende.»
Et direkte sitat gjengir ordene nøyaktig slik de ble sagt eller skrevet. Endrer du noe, er det ikke lenger et direkte sitat – da bruker du indirekte tale uten hermetegn:
- Direkte: Hun sa: «Jeg er ikke interessert.»
- Indirekte: Hun sa at hun ikke var interessert.
2. Ironisk eller distansert bruk
Hermetegn kan signalere at du tar avstand fra et ord, bruker det ironisk, eller at det er andres betegnelse – ikke din.
- Han er visstnok en «ekspert» på området. (du tviler på ekspertisen)
- Det ble et «vellykket» arrangement. (det gikk egentlig ikke bra)
- Politikerne la frem sin «løsning» på problemet. (du er skeptisk)
- De kalte det en «nødvendig omstilling». (du siterer deres språkbruk, ikke ditt)
Denne bruken kalles noen ganger ironiske anførselstegn eller distanseringshermetegn. Vær forsiktig: leseren forstår at du mener det motsatte av det som står, eller at du ikke stiller deg bak ordvalget.
3. Titler
Hermetegn kan markere titler på bøker, filmer, sanger, artikler og TV-serier. I løpende tekst foretrekkes ofte kursiv, men hermetegn er vanlig – særlig i tekster der kursiv ikke er tilgjengelig.
- Har du lest «Sofies verden» av Jostein Gaarder?
- Vi så «Bron/Broen» på NRK i helgen.
- Hun spilte «Blåmann» på fløyte.
- Artikkelen «Slik sparer du strøm» sto i avisen i dag.
Hvilke hermetegn brukes på norsk?
Det finnes flere typer hermetegn, men ikke alle er like riktige på norsk:
| Form | Navn | Bruk på norsk |
|---|---|---|
| « » | Gåseøyne / guillemets | Anbefalt i formelle og trykte tekster |
| " " | Doble anførselstegn | Godkjent i digitale og uformelle tekster |
| ’ ' | Enkle anførselstegn | Sitat i sitat (det innerste sitatet) |
| „ " | Tyske hermetegn | Ikke norsk standard – unngå |
| " " | Rette anførselstegn | Ikke anbefalt – kommer fra skrivemaskintradisjonen |
På norsk åpner gåseøynene mot teksten og lukker seg fra teksten: «slik». Merk at åpningstegnet aldri skal ha mellomrom etter seg, og avslutningstegnet aldri mellomrom foran seg.
Riktig:
- Hun sa: «Jeg kommer ikke.»
- Det ble kalt «en historisk dag».
Feil:
- Hun sa: « Jeg kommer ikke. » (mellomrom inni)
- Hun sa: «Jeg kommer ikke» . (punktum etter hermetegnet)
Tegnsetting sammen med hermetegn
Mange er usikre på om punktum og komma skal stå innenfor eller utenfor avsluttende hermetegn. Regelen er enkel:
Hele setningen er et sitat → punktum innenfor:
- «Jeg kommer ikke til festen.»
- «Dette er galskap!»
Bare en del av setningen er i hermetegn → punktum utenfor:
- Han kalte det «en katastrofe».
- Vi hørte om «den store krisen».
- Hun beskrev det som «utfordrende, men lærerikt».
Sammenlign:
- «Det regner ute.» (hele sitatet er én setning – punktum inni)
- Han sa at det var «det verste han hadde opplevd». (sitatet er en del av setningen – punktum etter)
Slik skriver du gåseøyne på tastaturet
De fleste tastaturer har ikke en dedikert tast for « ». Slik lager du dem:
| Plattform | Åpne « | Lukke » |
|---|---|---|
| Windows | Alt + 0171 (tallpad) | Alt + 0187 (tallpad) |
| Mac | Alt + \ | Alt + Shift + \ |
| iPhone/Android | Hold inne " for å få opp varianter | Hold inne " for å få opp varianter |
I de fleste tekstbehandlere (Word, Google Docs) kan du også søke etter «guillemets» eller sette opp autocorrect til å bytte ut << med «.
Lurer du på når du skal bruke anførselstegn – til sitat, titler eller ironi – og hvilken type som passer i SMS vs. e-post? Se artikkelen Slik bruker du anførselstegn riktig.
Sitat i sitat
Har du et sitat inne i et annet sitat, bruker du enkle anførselstegn ’ ’ for det innerste:
- «Han sa bare ’nei’ og forlot rommet,» fortalte hun.
- «Jeg husker at han ropte ‘pass på!’ men ingen reagerte.»
- Rapporten konkluderte: «Begrepet ‘bærekraft’ brukes for løst i bransjen.»
Vanlige feil – og hva du bør gjøre i stedet
Feil 1: Hermetegn for å fremheve ord
- ❌ Du er «velkommen» til å søke på stillingen.
- ✅ Du er velkommen til å søke på stillingen. (kursiv eller fet til fremheving, ikke hermetegn)
Hermetegn rundt et ord du vil understreke, gjør at leseren tror du mener det ironisk. «Velkommen» ser ut som du egentlig ikke vil ha dem.
Feil 2: Mellomrom inni hermetegnene
- ❌ Hun sa: « Hei på deg. »
- ✅ Hun sa: «Hei på deg.»
Feil 3: Punktum på feil side
- ❌ Han kalte det «en seier». → Han kalte det «en seier.»
- ✅ Han kalte det «en seier». (punktum etter, fordi sitatet er del av en større setning)
Feil 4: Tyske hermetegn
- ❌ „Dette er feil" på norsk.
- ✅ «Dette er riktig» på norsk.
Feil 5: Doble sitater ved indirekte tale
- ❌ Han sa «at han ikke kom». (dette er indirekte tale – ikke hermetegn)
- ✅ Han sa at han ikke kom.
- ✅ Han sa: «Jeg kommer ikke.» (bare hvis du siterer ordrett)
Rask test på om du trenger hermetegn: Still deg disse spørsmålene:
- Gjengir du noen nøyaktig med deres egne ord? → Bruk hermetegn.
- Er det et ord du vil ironisere over eller ta avstand fra? → Bruk hermetegn.
- Vil du bare fremheve et ord? → Bruk kursiv eller fet skrift i stedet.
- Refererer du til hva noen sa, men ikke ordrett? → Ingen hermetegn.
Test deg selv
Les eksemplene og finn ut hva som er feil – svarene finner du under.
Spørsmål:
- Hun sa: «at hun ikke hadde tid ».
- Han er en «god» venn – alltid der når du trenger ham.
- Vi leste «Syng meg hjem» i norsktimen. Det var en «fantastisk» bok.
Svar:
To feil. Setningen bruker hermetegn rundt indirekte tale – det skal ikke ha hermetegn i det hele tatt. Og det er mellomrom foran avslutningstegnet.
- ✅ Hun sa at hun ikke hadde tid. (indirekte tale – ingen hermetegn)
- Eller: Hun sa: «Jeg har ikke tid.» (hvis du siterer ordrett)
Feil bruk av hermetegn. Hermetegn rundt god signalerer ironi – at du egentlig ikke synes han er en god venn. Men resten av setningen sier det motsatte. Fjern hermetegnene, eller bruk kursiv hvis du vil fremheve ordet.
- ✅ Han er en god venn – alltid der når du trenger ham.
Første del er riktig – hermetegn rundt tittelen Syng meg hjem er korrekt. Men «fantastisk» ser ironisk ut, som om du egentlig ikke synes den var fantastisk. Mener du det oppriktig, fjern hermetegnene.
- ✅ Vi leste «Syng meg hjem» i norsktimen. Det var en fantastisk bok.